Flow Hive - Keiserens nye klær?

Markedsføringen av Flow-Hive kom som en tornado inn i birøkten i 2015. Fra intet kom en selvutnevnt genial oppfinnelse som endelig skal gi oss en birøkt hvor alt du trenger å gjøre er å skru opp krana.


Far og sønn Anderson fra Australia hadde en ide om at birøkten kunne gjøres mer effektiv. De har kommet opp med konseptet Flow Hive. Konseptet er at man åpner cellene bakfra, ved at man forskyver cellene litt i forhold til hverandre i cellens bakkant. Da får man en åpning i bunnen av cellen, slik at honningen kan renne ned og ut av kuben via et rør. Forseglingen på cellene forblir intakt mens honningen renner ut. Biene skal ifølge beskrivelsen bruke 1 til 2 dager på å fjerne forseglingen etter tømming av honningen.

Flow-Hive er en re-oppfinnelse av en type tavler, som kan åpnes, slik at honningen renner ut. Allerede i 1940 patenterte J. B. Garcia en lignende innretning. Lanseringen av australske Flow-Hive i 2015 kom med en markedsføringskampanje som kunne solgt sand i Sahara. Vakre bilder av en birøkt i solskinn, hvor du slipper å stelle biene. Sett ut kubene, vent til biene har gjort jobben, skru opp krana og ut renner nydelig honning. Nesten så man ble blank i øynene. Samtidig så var det ikke til å unngå å tenke: Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det for godt til å være sant!
 
Birøkt er internasjonalt og foregår over store deler av verden. Det er stor variasjon i lokale forhold, planter, biraser og helsetilstand for å nevne noe. Bare innad i Norge drives birøkt på svært forskjellige måter.. Så hvordan er det å ta (ny)utviklet australsk utstyr og overføre til norske forhold? Her får du noen innspill til hva du bør tenke igjennom før du kaster ut slynga, og bestiller Flow-Hive:
 
  1. Driftsteknikk
    Flow-Hive er først og fremst et system for tømming av honning fra tavlene. De første inntrykkene av systemet ga inntrykk av at man ikke lenger må drifte birøkten sin. Men Flow-Hive påvirker ikke resten av birøkten. Birøkteren må fortsatt røkte biene gjennom hele sesongen.
    Ved bruk av Flow-Hive må man bruke dronninggitter, for å unngå at det blir yngel med kokonger i Flow-tavlene.
     
  2. Bienes velferd
    Flow-tavlene er på mange måter som en vanlig tavle. Det er først når tavlene skal tømmes at det er en merkbar forskjell. Flow-tavlene forflytter halve cellen, slik at det dannes et taggete mønster som honningen kan renne nedover. Fulle tavler er forseglet, og forseglingen brytes ikke når tavlen tømmes. Dermed forstyrres ikke biene på fulle tavler. Spørsmålet er derimot hva som skjer på halvfulle tavler, hvor det fortsatt er arbeiderbier som jobber. Vil arbeidere inne i celler tåle at man forskyver halve cellen? Eller vil de bli klemt slik at man får døde arbeidere inne i cellene?
     
  3. Honning
    Ved høyt vanninnhold er honningen disponert for å gjære. Gjæring er en av de vanligste utfordringene for god honningkvalitet. Det er viktig at birøkteren bruker refraktometer før slynging, og ved behov tørker ned honningen. Ved bruk av Flow-Hive høster man honningen rett fra tavle til glass/ bøtte. I år med høy luftfuktighet vil ikke biene klare å tørke ned honningen til et tilfredsstillende vanninnhold, noe som vil være problematisk ved bruk av Flow-Hive.
    Australia har en helt annen fauna enn vi har i Norge. Naturlig nok blir nektaren, og dermed honningen en helt annen. Typisk norsk er lynghonning, som kjennetegnes av tixotropi. En egenskap som gjør at den blir stiv som gele når den står stille. Lynghonningen må røres opp før den blir flytende. Dette gjør vi ved hjelp av honningløsneren, et redskap som stikker nåler inn i hver celle og skaper bevegelse. Flow-Hive baserer seg på at honningen skal renne ut. Om det hjelper å åpne og lukke cellene flere ganger er uvisst. På direkte spørsmål om hvordan dette ville fungere på lynghonning var oppfinneren Stewart Anderson svært vag.
    Lyngplantene er avhengig av et visst jordsmonn for å gi et overskudd av nektar som biene kan samle. Det er bare i visse områder at man høster lynghonning. Allikevel er det hvert jubelår værforhold som fører til at lyngplantene i andre områder også gir overskudd av nektar i stort monn.
    Enkelte planter gir honning som krystalliserer raskt i tavlene. Produsentene av Flow-Hive anbefaler at man gir krystalliserte honningtavler tilbake til biene, slik at de kan rydde opp. Eventuelt kan man ta hele tavlen fra hverandre, vaske ut den krystalliserte honningen, og sette tavlen sammen igjen.
    Bruker man Flow-Hive må man allikevel sile honningen etterpå.
     
  4. Røving
    Filmer av Flow-Hive har vist at man tapper honning rett fra tavle til glass, uten en eneste bie surrende i lufta. Det er ikke usannsynlig at det vil oppstå røving ved å tappe i et åpent system. Utstyret må derfor modifiseres, slik at biene ikke har fri tilgang til honningen som tappes. Dette kan gjøres ved å bruke næringsmiddelgodkjente plastrør fra tappeanordningen til en tett bøtte eller lignende. Eller tapp om kvelden/natta når biene ikke flyr.
     
  5. Renhold
    Ifølge produsenten kan rammene vaskes med vann som er så varmt at vokset smelter (68-72◦C). De skriver selv at de erfarer at det ikke bygges opp propolis i selve tavlene, og de har ingen vaskeanvisning om det skulle skje. Det er ingen informasjon om hvilke rengjørings- og/ eller desinfeksjonsmiddel som er anbefalt. Betyr det at man må destruere utstyret i mangel av tilfredsstillende rengjøring og desinfeksjon?
     
  6. Materiale
Flow-Hive-kassene er laget av uisolert treverk. Dette vil nok fungere på norsk sommer, men er uegnet for norsk vinter. Om vinteren må biene ha isolerte kasser. Det er flere birøktere som har klagd på byggesettet for kassen. Skjøtene passer ikke sammen, slik at man selv må tilpasse. En del av skruene mangler eller er feil dimensjonert i forhold til behovet. Dette er forhåpentligvis problemer som produsenten har rettet opp.
Flow-Hive-tavlene er laget av plast. Hvilken type plast det er snakk om kommer ikke klart fram fra produsenten. Plasten er næringsmiddelgodkjent etter australsk standard. Det er ingen informasjon om det er næringsmiddelgodkjent etter europeisk og norsk standard.
I Norge har en del birøktere erfaring med bruk av plasttavler. Biene har erfaringsmessig ikke vært glad i å bygge ut plasttavler. Dette har blitt løst ved å stryke på et tynt lag smeltet bivoks på plasttavlene. Flow-Hive-tavlene består av ferdig støpte plastceller. Blant birøkterne som har testet ut Flow-Hive er det blandet erfaring. Noen opplever at biene ikke ønsker å bruke Flow-Hive-tavlene. Andre har ingen problemer med dette.
 
  1. Norsk mål
    I Norge har vi standariserte rammemål i norske størrelser. De kommer i helformat og halvformat som kan brukes om hverandre. Alt av undervisningsmateriell, driftsteknikk, veiledning i sykdomsbehandling er tilpasset norsk mål. Flow-Hive finnes kun i Langstroth format, som er langt større enn norsk mål. Du må enten gå over til Langstroth på alt av utstyret. Eller modifisere utstyret slik at du kan sette Flow-Hive skattekasser på norsk mål yngelrom. Ved en slik modifisering kan du ikke flytte opp yngel fra yngelrommet til skattekassene.
     
  2. Cellestørrelse
    I Flow-Hive er cellestørrelsen 5,8, mens vi i Norge bruker 4,9, 5,1 og 5,3. Hvordan biene vil reagere på denne overgangen vet man ikke før man prøver. Det er først og fremst i yngelrommet forskjellen vil være et problem.
     
  3. Kostnader
    Flow-Hive er relativt kostbart sammenlignet med konvensjonelt birøktutstyr. Det er plass til færre Flow-Hive tavler sammenlignet med vanlige tavler, slik at man må bruke flere kasser. Utstyret har en garantitid på ett år. Hva forventet levetid er forteller ikke produsenten noe om. Hva skjer med holdbarheten når biene fyller inn med voks og kitter igjen alle småsprekker med propolis?
    Hvis man ved hjelp av Flow-Hive kan unngå å bruk av slynge, sparer man inn noe på det. Spørsmål er om man kan drifte helt uten bruk av slynge? I promoteringen av Flow-Hive drifter familien Anderson selv med en blanding av Flow-tavler og vanlige tavler.
     
  4. Effektivisering?
Er det mer effektivt å bruke Flow-Hive enn klassisk høsting? Her er det mange faktorer som påvirker, blant annet noen av punktene du kan lese om her. Spørsmålet er også hvor lang tid det tar å tømme en kasse. Stewart Anderson fortalte selv at tappetiden varierte mellom 20 minutter og to timer. Derimot tok Jellybush-honning 4 timer, og der måtte man bevege cellene fram og tilbake, for å få den til å renne ut.
 
 
Vi har garantert ikke hørt siste ord om Flow-Hive. Flere birøktere i Norden har kjøpt den. Vi kan derfor regne med å høre om hvordan den fungerer under nordiske forhold i løptet av kommende sesong.
Et av de største tankekorsene jeg har som rådgiver er framstillingen av at birøkt handler om å sette en kube ut i hagen, og skru opp honningkrana når biene har gjort jobben sin. Kan du litt om birøkt, så vet du at det ikke er så enkelt.
 
* Denne artikkelen ble først publisert i Birøkteren nr 5 - 2016.

Min Side
Søk
Kontakt oss
Sidekart