Flow Hive - Keiserens nye klær?

Markedsføringen av Flow-Hive kom som en tornado inn i birøkten i 2015. Fra intet kom en selvutnevnt genial oppfinnelse som endelig skal gi oss en birøkt hvor alt du trenger å gjøre er å skru opp krana.
Far og sønn Anderson fra Australia hadde en ide om at birøkten kunne gjøres mer effektiv. De har kommet opp med konseptet Flow Hive. Konseptet er at man åpner cellene bakfra, ved at man forskyver cellene litt i forhold til hverandre i cellens bakkant. Da får man en åpning i bunnen av cellen, slik at honningen kan renne ned og ut av kuben via et rør. Forseglingen på cellene forblir intakt mens honningen renner ut. Biene skal ifølge beskrivelsen bruke 1 til 2 dager på å fjerne forseglingen etter tømming av honningen.
- Driftsteknikk
Flow-Hive er først og fremst et system for tømming av honning fra tavlene. De første inntrykkene av systemet ga inntrykk av at man ikke lenger må drifte birøkten sin. Men Flow-Hive påvirker ikke resten av birøkten. Birøkteren må fortsatt røkte biene gjennom hele sesongen.Ved bruk av Flow-Hive må man bruke dronninggitter, for å unngå at det blir yngel med kokonger i Flow-tavlene.
- Bienes velferd
Flow-tavlene er på mange måter som en vanlig tavle. Det er først når tavlene skal tømmes at det er en merkbar forskjell. Flow-tavlene forflytter halve cellen, slik at det dannes et taggete mønster som honningen kan renne nedover. Fulle tavler er forseglet, og forseglingen brytes ikke når tavlen tømmes. Dermed forstyrres ikke biene på fulle tavler. Spørsmålet er derimot hva som skjer på halvfulle tavler, hvor det fortsatt er arbeiderbier som jobber. Vil arbeidere inne i celler tåle at man forskyver halve cellen? Eller vil de bli klemt slik at man får døde arbeidere inne i cellene?
- Honning
Ved høyt vanninnhold er honningen disponert for å gjære. Gjæring er en av de vanligste utfordringene for god honningkvalitet. Det er viktig at birøkteren bruker refraktometer før slynging, og ved behov tørker ned honningen. Ved bruk av Flow-Hive høster man honningen rett fra tavle til glass/ bøtte. I år med høy luftfuktighet vil ikke biene klare å tørke ned honningen til et tilfredsstillende vanninnhold, noe som vil være problematisk ved bruk av Flow-Hive.Australia har en helt annen fauna enn vi har i Norge. Naturlig nok blir nektaren, og dermed honningen en helt annen. Typisk norsk er lynghonning, som kjennetegnes av tixotropi. En egenskap som gjør at den blir stiv som gele når den står stille. Lynghonningen må røres opp før den blir flytende. Dette gjør vi ved hjelp av honningløsneren, et redskap som stikker nåler inn i hver celle og skaper bevegelse. Flow-Hive baserer seg på at honningen skal renne ut. Om det hjelper å åpne og lukke cellene flere ganger er uvisst. På direkte spørsmål om hvordan dette ville fungere på lynghonning var oppfinneren Stewart Anderson svært vag.Lyngplantene er avhengig av et visst jordsmonn for å gi et overskudd av nektar som biene kan samle. Det er bare i visse områder at man høster lynghonning. Allikevel er det hvert jubelår værforhold som fører til at lyngplantene i andre områder også gir overskudd av nektar i stort monn.Enkelte planter gir honning som krystalliserer raskt i tavlene. Produsentene av Flow-Hive anbefaler at man gir krystalliserte honningtavler tilbake til biene, slik at de kan rydde opp. Eventuelt kan man ta hele tavlen fra hverandre, vaske ut den krystalliserte honningen, og sette tavlen sammen igjen.Bruker man Flow-Hive må man allikevel sile honningen etterpå.
- Røving
Filmer av Flow-Hive har vist at man tapper honning rett fra tavle til glass, uten en eneste bie surrende i lufta. Det er ikke usannsynlig at det vil oppstå røving ved å tappe i et åpent system. Utstyret må derfor modifiseres, slik at biene ikke har fri tilgang til honningen som tappes. Dette kan gjøres ved å bruke næringsmiddelgodkjente plastrør fra tappeanordningen til en tett bøtte eller lignende. Eller tapp om kvelden/natta når biene ikke flyr.
- Renhold
Ifølge produsenten kan rammene vaskes med vann som er så varmt at vokset smelter (68-72◦C). De skriver selv at de erfarer at det ikke bygges opp propolis i selve tavlene, og de har ingen vaskeanvisning om det skulle skje. Det er ingen informasjon om hvilke rengjørings- og/ eller desinfeksjonsmiddel som er anbefalt. Betyr det at man må destruere utstyret i mangel av tilfredsstillende rengjøring og desinfeksjon?
- Materiale
- Norsk mål
I Norge har vi standariserte rammemål i norske størrelser. De kommer i helformat og halvformat som kan brukes om hverandre. Alt av undervisningsmateriell, driftsteknikk, veiledning i sykdomsbehandling er tilpasset norsk mål. Flow-Hive finnes kun i Langstroth format, som er langt større enn norsk mål. Du må enten gå over til Langstroth på alt av utstyret. Eller modifisere utstyret slik at du kan sette Flow-Hive skattekasser på norsk mål yngelrom. Ved en slik modifisering kan du ikke flytte opp yngel fra yngelrommet til skattekassene.
- Cellestørrelse
I Flow-Hive er cellestørrelsen 5,8, mens vi i Norge bruker 4,9, 5,1 og 5,3. Hvordan biene vil reagere på denne overgangen vet man ikke før man prøver. Det er først og fremst i yngelrommet forskjellen vil være et problem.
- Kostnader
Flow-Hive er relativt kostbart sammenlignet med konvensjonelt birøktutstyr. Det er plass til færre Flow-Hive tavler sammenlignet med vanlige tavler, slik at man må bruke flere kasser. Utstyret har en garantitid på ett år. Hva forventet levetid er forteller ikke produsenten noe om. Hva skjer med holdbarheten når biene fyller inn med voks og kitter igjen alle småsprekker med propolis?Hvis man ved hjelp av Flow-Hive kan unngå å bruk av slynge, sparer man inn noe på det. Spørsmål er om man kan drifte helt uten bruk av slynge? I promoteringen av Flow-Hive drifter familien Anderson selv med en blanding av Flow-tavler og vanlige tavler.
- Effektivisering?